Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Julekalender 2013 - Norsk Lydinstitutt

Julekalender 2013

Norsk lydinstitutt


del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

påminnelse

Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes

Norsk Lydinstitutt er på facebook. Lik siden vår for å få oppdateringer om nyheter knyttet til lyd og lydhistorie, og instituttets arrangement og aktiviteter.

åpne lukene

Julekalender 2013

Edvard Grieg

En av hovedoppgavene ved Norsk lydinstitutt er å ta vare på den norske lydarven. Her innehar Edvard Grieg en særstilling, Norges definitivt mest internasjonalt kjente komponist. En viktig del av platesamlingen Arne Dørmusgaard bygget opp fra sitt hjem i Italia var nettopp med Griegs musikk. Derfor har vi valgt å presentere en Grieg-kalender dette året, fordi dette speiler Dørumsgaards visjon for samlingene.

Mens du venter kan du lytte til våre julekalendre fra 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012.

Edvard Grieg in 1905

Edvard Grieg i 1905.
(Foto: Perscheid, i Grieg-samlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek. Wikimedia Commons )

Grieg i verden

Edvard Grieg er en komponist man stadig kommer tilbake til. Hva er det som gjør dette, og hvilken betydning har ideen om det norske og norsk natur å si for publikums tilegnelse av denne musikken. Ofte hører man at de kortere lyriske stykkene stadig er friske og dufter av norske fjorder og fjell. En klisje dette, som mange ganger står i veien for selve musikken, men samtidig er det noe sant i det. Hvor ofte er ikke avslutningen av Klaverkonserten hans blitt sagt å beskrive et fjell og fjordlandskap i all sin storslåtthet, på samme måte som Anton Bruckners symfonier sies å beskrive alpelandskapet i Østerrike. Dette er sant og usant på samme tid.

Ved nærlesning av det tekniske ved komposisjonene finner man en del trekk som står norsk folkemusikk nær, men det er elementer som også finnes i andre lands tradisjonelle musikkarv. Her er nok å nevne Grieg-septimen, den fallende bevegelsen som åpner a-moll-konserten. Samtidig er dette satt inn i en sentraleuropeisk symfonisk tradisjon. Også de korte lyriske stykkene har sin motpart i blant annet Mendelssohns ”Lieder ohne worte”. Grieg var både europeisk og norsk på samme tid. Det er nok i mange tilfeller samfunnet og publikum som har villet lese det spesifikt norske inn i all denne musikken selv om vi må være klar over at Grieg selv var på søken etter det spesifikt norske og brukte norsk folkemusikk som et grunnlag for å skape en norsk nasjonal kunstmusikk plassert i den europeiske kunstmusikktradisjonen. Gjennom årene har dette til tider blitt forsterket og ligger for noen som en tvangstrøye over musikken og sperrer for å lytte til den som ren musikk uten norsk nasjonsbygging som bakgrunnsteppe.

I løpet av desember vil vi komme innom mange av disse forholdene rundt Griegs musikk. Vi håper at et utvalget verker vi presenterer vil kunne yte ham rettferdighet som komponist, og at vårt julekalender-publikum vil sette pris på måten vi i år har lagt opp vår musikalske julekalender.

Innspillinger og utøvere

Alle opptakene som presenteres i løpet av julekalenderen er hentet fra norske og utenlandske innspilling på 78-plater. Innspillingene er gjort i perioden 1904 til 1955. Det er dermed et variert spekter plater som ligger til grunn for kalenderen. Opptaksteknikken spenner derfor også fra primitive akustiske opptak, til elektriske opptak med god monolyd. En og annen plate vil også inneholde musikk av andre komponister som stod Grieg nær.

Biografisk skisse

Edvard Grieg var født i Bergen, 15. juni 1843. Her bodde familien i et hvitmalt hus i Strandgaden nr. 152 og her fikk han fikk sin første musikkopplæring av sin mor. Det var Ole Bull som fikk den 15 år gamle Edvard Grieg penset videre inn på musikkens veier. Ole Bull var selv i familie med Edvards mor. I boken ”Min første suksess” forteller Grieg selv at Bull skal ha sagt:”Du skal til Leipzig og bli kunstner!”.

Tiden på konservatoriet i Leipzig fra 1858 har Grieg ikke sett tilbake på med glede, men her lærte han et musikalsk håndverk som gjorde ham i stand til å skrive en musikk som førte ham frem blant de mest særpregede nasjonalromaniske komponister.

I 1862 var Grieg en periode tilbake i Bergen, men fra 1863 befant han seg i København. Dette var den viktigste byen for nordmenn fremdeles, til tross for unionen med Sverige fra 1814. Her hadde han kontakt med den danske komponisten Niels Wilhelm Gade som oppfordret ham til å skrive en symfoni. Samtidig hadde samværet med komponisten Richard Nordraak stor betydning for ham i forhold til å skape en norsk musikk bygget på en forening av europeisk kunstmusikk og norsk folkemusikk.

Silhuett tegnet av Otto Böhler

Silhuett tegnet av Otto Böhler.
Illustration: Otto Böhler. Wikimedia Commons )

I 1866 flyttet han til Christiania for et toårig engasjement som leder av Det Philharmoniske Selskab som var en forløper for dagens Oslo filharmoniske orkester. Året etter giftet han seg med sin kusine Nina Hagerup til tross for store protester fra øvrig familie. Dette året stiftet han bekjentskap med en ny symfoni skrevet av kollegaen Johann Svendsen. Dette førte til at han trakk tilbake sin egen symfoni, og den fikk den senere så berømte påskrift på partituret: ”Maa aldrig opføres”.

I årene 1869-70 oppholdt han seg i Roma med støtte fra den norske stat. Han kom i kontakt med andre norske kunstnere i Roma-kolonien samt Franz Liszt, datidens største virtuos på klaver, og en komponist med store musikalske vyer, blant annet i forhold til reform av kirkemusikken. Hjemme i Christiaia i 1871 fortsatte han arbeidet som orkesterdirigent. Han fikk også kunstnerlønn av staten i 1874, noe som gjorde det mulig for ham å konsentrere seg om sine komposisjoner.

En sjelsettende hendelse skjedde høsten 1875 da begge foreldrene døde med få ukers mellomrom. Dette fikk utløp i Griegs største variasjonsverk for klaver, nemlig Ballade op. 24. Årene som fulgte var preget av livskriser, og midt i en kunstnerisk krise var Lofthus i Hardanger det faste holdepunktet på somrene. Her hadde han fått bygget en komponisthytte som han kalte ”komposten”. Vintrene ble brukt til konsertreiser i Europa. Også forholdt til hustruen Nina skrantet til tider, og han var betatt av malerinnen Leis Schjelderup som bodde i Paris. Venne Frantz Beyer greide imidlertid å få til en forsoning mellom mann og kone i 1883.

I 1884 kjøpte Edvard Grieg tomt på Hop utenfor Bergen og fikk bygget Troldhaugen. Dette kunstnerhjemmet skulle siden bli hans faste holdepunkt i en tilværelse preget av mange og lange konsertreiser. På en av disse reisene møtte han i 1887 Johannes Brahms og Peter Tsjaikovskij som begge omtalte Griegs musikk i positive ordelag. Griegs helse som hadde vært dårlig siden ungdommen ble ikke bedre av disse anstrengelsene, til tross for utallige besøk på kurbad nedover i Europa. Fra 1903 forverret luftveisplagene seg mer alvorlig.

I 1904 mottak Grieg Storkorset av St. Olavs orden, en av de aller høyeste utmerkelser en norsk kunstner kan få. Hans berømmelse var også på topp de første årene av 1900-tallet. Han gjorde også plateinnspillinger av sin egen musikk, ikke mange årene etter at Caruso hadde brakt grammofonen til sin første store popularitetsbølge. Imidlertid tok sykdommen på, og i 1907 ble han stadig verre. Sommeren 1907 ble tilbrakt på Troldhaugen, og en ny konsertturne ble planlagt. Han kom imidlertid ikke lenger enn til Bergen Kommunale Sykehus der han døde 4. september 1907.

Da Edvard Grieg ble bisatt var det tusenvis som hedret den avdøde komponisten. Griegs folketonebearbeidelse for mannskor over Den store hvide Flok ble avsunget av et stort sammensatt mannskor, og Sørgemarsjen over Richard Nordraak ble spilt, før Brigademusikken i Bergen lot Chopins sørgemarsj tone frem under prosesjonen til krematoriet. Urnen ble senere satt inn i en nisje i fjellet på Troldhaugen.

Hustruen Nina Grieg døde i 1935, og ble bisatt ved siden av sin mann.

Edvard og Nina Grieg på Troldhaugen i 1907

Edvard og Nina Grieg på Troldhaugen i 1907.
Foto: Jacobsen Bergen 1907, I samlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek. Wikimedia Commons )

Still inn ørene!

Len deg tilbake og still inn ørene slik at du lytter forbi suset, knitringen og støyen på de gamle platene. Bli henført av selve musikken og fremføringene gjort av sangere fra en for lengst forgangen tid. Gjør deg klar for en tidsreise tilbake til første halvdel av 1900-tallet.

Platene er profesjonelt vasket og digitalisert, men presenteres i urestaurert utgave. Norsk lydinstitutt har en bevarings-lydfil i wave-formatet, mens filene som presenteres her på nettsiden er en mp3-komprimering av den orginale bevaringsfilen.

God adventstid!

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 30.11.2013 08:38. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62