Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Julekalender 2012 - 1. januar : Nyttårskonsert - Norsk Lydinstitutt

Julekalender 2012 - 1. januar : Nyttårskonsert

Norsk lydinstitutt


del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

spill av dagens klipp

påminnelse

Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes

åpne lukene

Julekalender 2012

1. januar - Nyttårskonsert

Første nyttårsdag – den aller første dagen i det nye året 2013. I hommage til nyttårskonserten i Wien, legger vi ut et knippe historiske plateinnspillinger med musikk fra norsk musikkhistories gullalder, orkestermusikk av blant annet Grieg, Svendsen og Halvorsen.

Nationaltheateret i Oslo, ca 1955

Nationaltheateret i Oslo, ca. 1955. Foto: Henriksen & Steen AS - Oslo Museum, Creative Commons 3.0

De nevnte komponistene virket alle i den nasjonalromantiske epoken som var en veldig grotid for norsk musikkliv. På bakgrunn av privatpersoners initiativer ble det lagt grunnlag for å reise musikkinstitusjoner i Norge. Edvard Grieg og Johan Svendsen var i flere år blant dirigentene for Musikerforeningen i Kristiania, som er en av røttene til dagens Oslo filharmoniske orkester. Det samme gjelder Kristiania Theaters orkester, som fra 1899 ble Nationaltheaterets orkester med Johan Halvorsen som dirigent. Lindemann-familien drev sitt musikkonservatorium, og Christian Lindeman opplevde også suksess internasjonalt som konsertorganist. Musikken var en viktig byggekloss da Norge skulle stable på bena en selvstendig profil som nasjon, en utvikling som ledet frem mot 1905 da Norge rev seg løs fra svensk styre. Den nasjonalt pregede musikken stod derfor svært sterkt, og dette har på mange måter ført til at andre internasjonale musikkretninger har brukt lengre tid på å etablere seg i Norge enn i mange andre land i den påfølgende tiden.

Juletre på Universitetsplassen i Oslo, 1931

Juletre på Universitetsplassen i Oslo, 1931. Foto: Anders Beer Wilse - Oslo Museum, Creative Commons 3.0

Fremst av komponistene i denne gullalderen står Edvard Grieg. Hans betydning for norsk musikkliv kan man ikke stille spørsmålstegn ved. Tett ved hans side står Johan Svendsen, på mange måter Griegs rake motsetning. Der Grieg stod for det intime stod Svendsen for det storslagne. Der Grieg kanskje gjorde det best som pianist var Svendsen den utadvendte orkesterleder og dirigent. Edvard Griegs intime Lyriske klaverstykker kontrasterer Johan Svendsens store symfonier. Slik kunne man fortsette, men i utvalget vi har gjort her er begge komponistene representert med feiende flott orkestermusikk, sammen med to andre norske komponister.

Johan Halvorsen: Bojarenes inntogsmarsj

Dette nyttårsprogrammet åpner med Bojarenes Inntogsmarsj av Johan Halvorsen (1864-1935). Halvorsen var i 30 år dirigent for Nationaltheaterets orkester, og oppførte her en rekke operaer i tillegg til mellomaktsmusikk til talestykkene. Som dirigent har han derfor dirigert mange av sangerne vi har presentert i løpet av den musikalske julekalenderen. Stykket vi presenterer her skrev han i 1893 forbindelse med at han fikk tilbud om en stilling i Bucuresti i Romania. Han leste om byen, og om etterkommerne etter de stolte bojarer som for lenge siden hadde holdt sitt inntog der, og tenkte seg i musikk hvordan det kunne ha hørtes ut. I Norge har stykket vært kjenningsmelodien til NRK radios ”Ønskekonserten” i en årrekke.

Bojarenes inntogsmarsj

Lytt til platen

Selskap: Polyphon
Katalognummer: Z 60131-A
Matrisenr: AHDKE 61-1
Innspillingsår: 1940-årene?

Per Lasson: Crescendo

I tillegg til Johan Halvorsen hører vi også musikk av Per Lasson (1859-1883), en mindre kjent komponist i dag, som først og fremst er kjent for stykket Crescendo, som finnes på to av platene vi presenterer i dag. Han studerte blant annet med Johan Svendsen. men døde ikke mer enn 24 år gammel. Likevel hadde han rukket å gjøre seg bemerket i musikklivet, og det var med stor sorg det ble skrevet om hans bortgang.

Klaverstykket ”Crescendo” ble et umåtelig populært stykke, og ble arrangert for en rekke besetninger. Vi presenterer i dag to forskjellige versjoner, det ene er en dansk innspilling der Teddy Petersen dirigerer et Stort Koncertorkester. Den andre innspillingen er med Nationaltheaterets orkester under ledelse av Torolf Voss.

Crescendo

Lytt til platen

Selskap: Polyphon
Katalognummer: Z 60131-B
Matrisenr: AHDKE 66-2
Innspillingsår: 1940-årene?


Crescendo

Lytt til platen

Selskap: His Master's Voice
Katalognummer: X 3291
Matrisenr: BE 1834 I (triangle) 30 - 1754
Innspillingsår: 1929

Edvard Grieg: Våren

Griegs ”Våren” er et av hans aller mest kjente stykker. Opprinnelig var dette en romanse med tekst av O.A Vinje fra samlingen opus 33. I 1880 bearbeidet han stykket for strykeorkester og utga det som det ene av to stykker i ”To elegiske melodier” opus 34. Stykket finnes også i en versjon for kor, og befinner seg i kjernerepertoaret hva angår norsk musikk.

Våren

Lytt til platen

Selskap: His Master's Voice
Katalognummer: X 3291
Matrisenr: BE 1835 II (triangle) 30 - 1755
Innspillingsår: 1929

Johan Svendsen: Karneval i Paris

Johan Svendsen (1840-1911) var i periodene 1872-77 og 1880-83 dirigent for Musikerforeningen i Kristiania. I 1883 flyttet han til København der han var dirigent for Det kongelige theater frem til 1908. Tidig imponerte han som komponist, blant annet med to store symfonier i en klassisk romantisk stil. Han var heller ikke fremmed for programmusikken, og har skrevet flere symfoniske dikt. Musikken vi presenterer her, ”Karneval i Paris” ble skrevet i 1872 under et opphold i verdensbyen. Inntrykket fra karnevalsløyene har festet seg hos Svendsen og blitt omdannet til et fargerikt orkesterstykke. Selve innspillingen yter kanskje ikke Svendsens orkestrering full rettferdighet siden vi her snakker om et akustisk opptak fra 1922. Likevel dokumenterer opptaket tolkningspraksis og hvordan Svendsens musikk var anerkjent langt utenfor Norges grenser. Opptaket er gjort i London med Royal Albert Hall Orchestra dirigert av Landon Ronald.

Karneval i Paris

Lytt til platen

Selskap: His Master's Voice
Katalognummer: D 652
Matrisenr: 3 - 0786 , HO 4112 af , 1 backwards , G
Innspillingsår: 1922


Karneval i Paris

Lytt til platen

Selskap: His Master's Voice
Katalognummer: D 652
Matrisenr: 3 - 0787 , Cc 725 I , 1 backwards , G
Innspillingsår: 1922

Edvard Grieg: Symfoniske danser

Grieg anså selv ”Symfoniske danser” som ett av sine beste verk. I dag syns kanskje mange at hans mindre stykker og de mer umiddelbare folketonepregete komposisjonene er friskere. I den europeiske tradisjonen Grieg skriver sine ”Symfoniske danser” er de likevel et høydepunkt i symfonisk behandling av den stiliserte dansen, slik vi finner hos mange komponister. Grieg skrev verket for firhendig klaver i 1896, og deretter en orkesterversjon. Det var Johan Svendsen som dirigerte urfremførelsen i København i 1899.

Innspillingen er gjort i 1931 med orkesteret ved Staatsoper Berlin under ledelse av dirigenten Issai Dobrowen. Han hadde sterke bånd til Norge. I tillegg til å være tilknyttet Filharmonisk selskap Oslo som dirigent var han også norsk statsborger fra 1928. Han hadde ellers en omfattende internasjonal dirigentkarrierer, og gjorde en rekke plateinnspillinger.

Symfoniske danser

Lytt til platen

Selskap: Parlophone
Katalognummer: E 11171
Matrisenr: £ (circle) 21515
Innspillingsår: 1931


Symfoniske danser

Lytt til platen

Selskap: Parlophone
Katalognummer: E 11171
Matrisenr: £ (circle) 21516
Innspillingsår: 1931


Symfoniske danser

Lytt til platen

Selskap: Parlophone
Katalognummer: E 11172
Matrisenr: £ (circle) 21517
Innspillingsår: 1931


Symfoniske danser

Lytt til platen

Selskap: Parlophone
Katalognummer: E 11172
Matrisenr: £ (circle) 21518
Innspillingsår: 1931


Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 31.12.2012 00:23. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62