Julekalender 2010 - 18. desember : Tsjajkovskij - Nøtteknekkersuiten

Norsk lydinstitutt


del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

spill av dagens klipp

bibliografiske data

Tsjajkovskij Nøtteknekkersuiten

Klikk for større bilde

Komp.Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij
(1840-1893 )
TittelNøtteknekkersuiten : danser
UtøverLeopold Stokowski
Philadelphia Orchestra
År1935
UtgiverHMV
PlatenrDB 2541 og DB 2542
Matrisenr2A 87002 rombe II 3
2A 87003 rombe CR I3
2A 87004 rombe CA 5
2A 87005 rombe CR 5

påminnelse

Meld deg på julekalenderen på facebook eller send epost til arkivleder for å få beskjed når neste luke åpnes

åpne lukene

Julekalender 2010

18. desember - Danser fra Nøtteknekkeren

I dag har vi forberedt et internasjonalt festmåltid: fra Tsjajkovskijs Nøtteknekkeren gir vi dere sukkertøyfeens festforestilling med søtsaker og godsaker fra øst og vest.

Nøtteknekkeren

Sukkertøyfeen inviterer til fest for Nøtteknekkeren og Clara i sitt sukkerslott, og vi får være med.
(Denis De Mesmaeker/Flickr).

En juletradisjon

Nøtteknekkeren er juleballetten som ikke fikk så god mottakelse i sitt eget hjemland, Russland, men som med tiden har vokst til å bli en juletradisjon av dimensjoner. Den er særlig populær i USA, hvor omtrent hvert eneste ballettkompani over hele landet setter opp en variant av balletten når kalenderen nærmer seg desember. Også ved balletten i Oslo har det blitt en fast tradisjon å la nøtteknekkeren sette sitt preg på førjulstiden.

Julestemning

Det er kanskje ikke helt uten grunn at balletten brukes for å skape julestemning. Den formelig bugner over av julepyntede kulisser, herskaplig feiring, barnlig glede, eventyrlig fantasiskapninger og herlig musikk.

Forestill deg nå Clara og Nøtteknekkeren som har kjempet mot musekongen og hans mange musesoldater og seiret. De seiler ned elven inn i sukkertøyfeens rike, hvor de blir hyllet som helter. Sukkertøyfeen steller i stand en storslått fest for heltene og søtsaker og godsaker fra alle kanter av riket danser sine danser for paret:

Først fra kongeriket Jemen kommer den arabiske kaffen som danser sin orientalske dans, før dansegulvet overlates til tradisjonell kinesisk te. Søte danske marsipanhyrdinner opptrer så med sine rørfløyter(mirlitons) før det hele avsluttes med en fantastisk blomsterparade i valsetakt.

Godt mottatt innspilling

Dansene fra Nøtteknekkersuiten fremføres av Philadelphia orchestra under ledelse av Leopold Stokowsky. Dette er hva Gramophone skrev om platen da den kom i 1935:

The Arab Dance can be as easy-going and lazily mannered as you like. It comes off beautifully here. So does the humorous Chinese Dance, and the Mirilitons is another dainty bit of colour and easy precision. The waltz winds up perhaps a little soberly, but with the full spread of sail that we like. There is plenty of rich colour all through this recommendable set.

Leopold Stokowski

Leopold Stokowski var en av de første dirigentene som ivret for grammofoninnspillinger
(George Grantham Bain-samlingen@Library of Congress/Wikimedia).

Fargerik dirigent

Leopold Stokowski (1882-1977) var en britisk dirigent med polsk-irsk avstamming. Han huskes enda for sin fargerike fremtoning og gjennomborende blikk, samt hans vilje til å eksperimentere og ta risikoer i sitt virke.

I 1909 ble han dirigent for Cincinnati symfoniorkester, til tross for manglende erfaring, og ble der frem til 1912 da han tok over som dirigent for Philadelphia Orchestra. Han ledet dette orkesteret i 24 år med strålende suksess, men ikke alltid fri for kritikk.

Stokowski hadde visse særegenheter og bestemte oppfatninger, fra hans sterke polske aksent (til tross for at han var født og oppvokst i London) til hans evne til å holde kustus på et stort orkester kun med sitt gjennomborende blikk. For Stokowski var musikk et globalt språk, og han var stadig oppdatert på musikk fra jorden rundt.

Han var ivrig etter å presentere ny musikk, og tok mange risikoer få andre dirigenter turte. Han var den første som presenterte Stravinskijs omstridte Ildfuglen for et amerikansk publikum, og hans fremførelser av Edgard Varèses nye verker ble til tider møtt med pipekor fra publikum.

Stokowskis vilje til å ta risikoer fikk blant annet den unge uruguayske komponisten José Serebrier merke da han som 17-åring fikk telefon fra Stokowski. En av musikerne i Stokowskis orkester hadde tilfeldigvis hadde fått tak i Serebriers nylig fullførte første symfoni og vist til dirigenten, som ble begeistret og ønsket å fremføre stykket av den til da ukjente komponisten.

Han gikk heller ikke av veien for å reorkestrere musikken som skulle spilles hvis han mente den trengte forbedringer, improvisasjonen var en viktig del av musikkunsten, ifølge Stokowski.

Lydopptakspioner

Stokowski så et stort potensiale i musikkopptak. Han ble beskrevet som den første dirigenten som tok lydopptak seriøst, og han ivret også for eksperimentering med denne teknologien. Han begynte å spille inn plater med Philadelphia Orchestra i 1917, og spilte i løpet av karrieren inn verker fra over 100 forskjellige komponister, på over 20 forskjellige plateselskap med rundt 30 forskjellige orkestre.

Han var svært begeistret for teknologien og spådde utviklingen både når det gjaldt utviklingen av stereoopptak, kvadrofoni og behovet for å redusere avspillingsstøy. Stokowski uttalte om platene:

“Records are a very important part of my life. In a concert hall you reach at the most 5,000; in the home, if you're lucky, 50,000. I receive letters of thanks from many, many countries and it's a great privilege to make music for so many”

Lytt

Blomstervals


Deprecated: mysql_escape_string(): This function is deprecated; use mysql_real_escape_string() instead. in /home/u/u1774634/www/talkback/comments-display-prep.php on line 100

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 09.10.2017 09:52. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: +47 98 25 06 28