Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Klaus Egge (1906-1979) - Norsk Lydinstitutt

Klaus Egge (1906-1979)

Norsk lydinstitutt

del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

Klaus Egge ved Norsk Lydinstitutt

Klaus Egge - Symfoni nr 1

Symfoni nr. 1 Lagnadstonar
Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Odd Grüner Hegge (195?)
His Master’s Voice – NCLP 3

Klaus Egge - Symfoni nr 2

Symfoni nr. 2 Sinfonia Gioccosa
Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Øivin Fjeldstad (196?)
Philips A 631 098 L

Klaus Egge - Symfoni nr 3

Symfoni nr. 3 Louisville
Louisville Orchestra dirigert av Robert Whitney (1960)
The Louisville Orchestra Comissioning Series (LOU – 602)

Klaus Egge - Symfoni nr 4

Symfoni nr. 4 Sinfonia sopran B.A.C.H - E.G.G.E
Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Sixten Ehrling (p1971)
Philips 6507 010

Klaus Egge - Klaverkonsert nr 2

Klaverkonsert nr. 2 Variasjoner og fuge over Solfager og Ormekongen
Robert Riefling, klaver. Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Øivin Fjeldstad (1950)
Mercury MG 90003

Klaus Egge - Fiolinkonsert

Konsert for fiolin og orkester
Camilla Wicks, fiolin. Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Øivin Fjeldstad (1966)

Klaversonate nr. 2 Sonata patética
Kjell Bekkelund, klaver

Fantasi i Halling op 12a og Fantasi i springar opus 12c
Kjell Bekkelund, klaver
Philips 839 238 AY

Klaus Egge - Cellokonsert

Konsert for cello og orkester
Laszlo Varga, cello. Oslo Filharmoniske orkester dirigert av Kresimir Sipusch (1980)
Norwegian Composers NC 6009

Klaus Egge - Blåsekvintett nr 1

Blåsekvintett nr. 1
Den norske blåsekvintett (p1967)
Philips 839 249 AY

Klaus Egge - Fiolinsonate

Fiolinsonate opus 3
Arve Tellefsen, fiolin. Liv Glaser, klaver (p1971)
Philips 6507 009

Klaus Egge - Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer - folketonearrangement
Valen-koret dirigert av Sverre Valen
His Master’s Voice E 061-39049

Klaus Egge (1906-1979)

Klaus Egge

Klaus Egge ble født i Gransherad i Telemark selv om slekten på farssiden kom fra Vestlandet, nærmere bestemt Egge i Breim. Klaus Egge fikk tidlig folkemusikalske impulser gjennom spelemenn som var gjester i Egges barndomshjem, først i Gransherad og senere i Porsgrunn.

Han startet sin utdanning på lærerskolen på Stord, men det ble snart Musikkonservatoriet i Oslo der han tok organisteksamen i 1929 og studerte klaver under den anerkjente pedagogen Nils Larsen. Videre studerte han komposisjon under Fartein Valen, og hadde også studieopphold i Berlin i 1937-38. Klaus Egge bodde i alle år senere på Ljanskollen i Oslo der han hadde sitt komponistloft med utsikt over Bunnefjorden.

I tillegg til sin komposisjonsvirksomhet var Egge et sterkt organisasjonsmenneske, og satt som formann i Norsk komponistforening fra 1945 til 1772. Videre var han aktiv som formann og medlem av en hel rekke norske og internasjonale komiteer og utvalg. Han var dessuten redaktør for bladet Tonekunst, og skrev musikkanmeldelser i Arbeiderbladet i perioden 1945-1974.

Det er den andre klaverkonserten ”Solfager og Ormekongen” som er den av hans større orkesterverker som blir mest spilt i dag, og denne konserten står regelmessig på repertoarene til de norske symfoniorkestrene. Pianisten Håvard Gimse har også gjort den innspilling av den for noen år tilbake. I tillegg står to korte Fantasiene for klaver, Fantasi i halling og Fantasi i springar, opus 12 a og c på repertoaret til flere pianister. Og i undervisningssammenheng blir hans opus 1 mye brukt, opuset som inneholder Valce Dolce, et lite klaverstykke Klaus Egge senere helst ikke ville vedkjenne seg da det er skrevet i et helt annet tonespråk enn han kom frem til etter studietiden.

Klaus Egges produksjon kan deles i 3 perioder. Den første perioden går frem til 1938, og kan kan nærmest sies å være en nasjonalromantikk i tradisjon etter Grieg, der han bruker folketoner og skriver verker over nasjonale emner. De viktigste verkene her er den første klaversonaten, komponert over temaer fra Draumkvedet, Fiolinsonate opus 3 og Sveinung Vreim for kor og orkester. Alle verkene her er basert på folkloristiske elementer i et polyfont tonespråk.

Etter studieoppholdet i Berlin på slutten av 1930-tallet går hans stilistiske utvikling videre, og hans andre periode inneholder blant annet Symfoni nr. 1 ”Lagnadstonar” fra 1941-42, den tidligere nevnte Klaverkonsert nr. 2 med undertittelen Variasjoner og Fuge over Solfager og Ormekongen. I disse verkene transformerer han den folkloristiske stilen til større former, og polyfonien spiller en stadig større rolle for fremdriften i verkene.

Klaus Egges tredje stilistiske periode innledes med Symfoni nr. 2 ”Sinfonia Gioccosa” fra 1947, og inkluderer Fiolinkonserten (1953), Klaversonate nr. 2 ”Sonata Patetica” (1955) og Symfoni nr. 3, ”Louisville-symfonien” (1959). Her abstraherer Egge de folkloristiske elementene, og utvikler stadig sin satsteknikk der de store komposisjonsformene som symfoni og sonate blir bygget opp slik slåttemusikken utvikler seg, nemlig med en kontinuerlig metamorfose av de ulike tematiske motivene. Etter hvert videreutvikler han denne satsteknikken til å inneholde elementer av en dodekafon skrivemåte der han bruker 12-tone-teknikken på sitt helt egne måte. Dette skjer første gang i Cellokonserten (1966) som ble bestilt av NRK til Klaus Egges 60-årsdag.

I Symfoni nr. 4 ”Sinfonia sopran B.A.C.H - E.G.G.E” (1967) bearbeider han motivet som kommer ut av de musikalske bokstavene med tolvtoneteknikkens ”Modus quaternion” det vil si i kreps (baklengs), i omvending og omvendt kreps. Men man trenger ikke kunne denne satstekniske teorien for å sette pris på musikken. Den er storslagen, og man hører tydelig hovedtemaet bli behandlet i en sterkt polyfon sats som munner ut i en storslagen avslutning.

Egges seneste verker inkluderer blant annet Symfoni nr. 5 (1969) og Klaverkonsert nr. 3 (1973). Disse er dessverre aldri blitt innspilt på plate og finnes kun som NRK-opptak.

Det er synd at ikke flere av de norske orkestrene har grepet fatt i Klaus Egges musikk. Den er utpreget norsk, men samtidig internasjonal i sin stil. Det unike er at Egge evner å kombinere den nasjonale tonefølelsen med en internasjonal stil som dodekafoni. Slåttespillets metamorfoseteknikk møter det europeiske symfoniske universet og resultatet blir en musikk full av detaljer, polyfone linjer, lys og skygge. Dette er verker som tåler å høres flere ganger, og burde være jevnlig på konsertrepertoarene.

Innspillinger av Klaus Egges verker ved Norsk lydinstitutt

Norsk lydinstitutt har mange av LP-innspillingenen av Klaus Egges musikk som ble gjort på 1950- 60- og 70-tallet. Desverre er det noen hull i samlingen, men de viktigsteverkene er representert her.

I noen tilfeller er LP-utgivelene den eneste muligheten til å lytte til musikken da de ikke er blitt gjenutgitt på CD. Dette gjelder spesielt Fiolinkonserten i Camilla Wicks' tolkning, men også Louisville-symfonien er heller ikke lett å finne fordi de orginale LP'ene bare ble utgitt i USA. Noen av innspillingene i serien Contemporary Music from Norway er senere gjenutgitt på CD av plateselskapet Aurora/Simax, men heller ikke her er det alt som er gjenutgitt.

Blant annet er Oslo-innspillingen av Symfoni nr. 1 med Odd Grüner-Hegge erstattet med Karsten Andersens innspilling med Bergen filharmoniske orkester. Til tross for mono-lyden har Oslo-innspillingen har imidlertid en egen nerve og Odd Grüner-Hegges tolkning er ikke blitt overgått. Denne tolkningen og de andre platene i utstillingen er det mulig å lytte til i Norsk lydinstitutts lokaler i Stavanger.

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 11.04.2011 12:33. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62