Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Utstilling av Sibelius-, Prokofief- og Sjostakovitsj-plater - Norsk Lydinstitutt

Utstilling av Sibelius-, Prokofief- og Sjostakovitsj-plater

Norsk lydinstitutt

del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

Utstilling av Sibelius, Prokofief og Sjostakovitsj-plater

Stavanger symfoniorkester spiller verker av Sibelius, Prokofief og Sjostakovitsj i februar. Per Dahls første lytterkurs i 2009 tar for seg musikk skrevet på 1920-tallet av disse komponistene. I den anledning har Norsk lydinstitutt satt sammen en liten utstilling plater av de tre komponistene, med vekt på Sibelius og Sjostakovitsj. Samtidig vises en rekke sovejetiske plateomslag fra 1950- og 60-tallet.

Sibelius

Sibelius platecover

Forsiden av albumet med Robert Kajanus innspilling av Sibelius' Symfoni nr. 1 fra 1930.

Jean Sibelius (1865-1957) skrev syv symfonier som alle spilles ofte. I utstillingen inngår både LP’er og 78-plater med disse verkene. Den finske komponisten og dirigenten Robert Kajanus var den første som gjorde plateinnspillinger av Sibelius’ Symfonier. De legendariske innspillingenen han dirigerte med London Symphony Orchestra av Symfoni nr. 1 og 2 på plateselskapet Columbia i kan sees i utstillingen på 78-plater. Videre finnes det LP-overføringer av alle symfoniene han gjorde innspillinger av, og det er mulig å lytte til disse. Andre historiske innspillinger er med dirigentene Georg Schneevoigt, Sergei Koissevitzky, og Thomas Beecham. Dermed kan vi presentere alle symfoniene i historiske opptak via LP-overføringer som ble gjort på starten av 1970-tallet.

  • Symfoni nr. 1: Robert Kajanus og London Symphony Orchestra, 1930
  • Symfoni nr. 2: Robert Kajanus og London Symphony Orchestra, 1930
  • Symfoni nr. 3: Robert Kajanus og London Symphony Orchestra, 1932
  • Symfoni nr. 4: Thomas Beecham og London Philharmonic Orchestra, 1937
  • Symfoni nr. 5: Robert Kajanus og London Symphony Orchestra, 1932
  • Symfoni nr. 6: Georg Schneevoigt og det Finske Nasjonalorkesteret, 1934
  • Symfoni nr. 7: Sergei Koussevitzky og BBC Symphony Orchestra, 1933

Ingen Sibelius-utstilling uten en innspilling av Finlandia, verket som i fremste rekke har gjort komponisten kjent. Av de tallrike versjonene som finnes ved Norsk lydinstitutt har vi valgt ut en 78-plate fra His Master’s Voice der Nicolai Malko dirigerer Philharmonia Orchestra. Denne platen har nummer C.3767 og ble utgitt i 1948.

Prokofief

Den andre komponisten som er representert er Sergei Prokofief. Hans opera Kjærligheten til de tre appelsiner er plukket ut i to ulike innspillinger. Det dreier seg om en Melodija-innspilling fra Moskva under ledelse av D. Dalgat og en Phillips-innspilling fra Den slovenske nasjonalopera i Ljublana under ledelse av Bogo Leskovitsj.

Prokofief er også en stor symfoniker, med 7 symfonier. Den mest kjente av disse er nok nr. 1 med tilnavnet ”Klassisk symfoni” Som Sjostakovitsj skrev også Prokofief symfonier under 2. verdenskrig som er blitt oppfattet som skildringer av krigens gru. Både symfoni nr. 5 og 6 hører til disse. Norsk lydinstitutt har mange innspillinger av symfoniene, med komplette sykluser dirigert av Gennadij Rostdestvenskij og Neeme Järvi. Med disse to dirigentene tolkninger, henholdsvis med et Sovjetisk orkester og Det skotske nasjonalorkestret kan man sammenligne tolkningene.

Sjostakovitsj

Sjostakovitsj platecover

Så til Sjostakovitsj: Denne komponisten er regnet som en av de største symfonikere i det 20 århundret. Hans Symfoniske univers på 15 symfonier er alle skrevet innenfor en symfonisk tradisjon, og verkene har en melodisk og rytmisk snert som er umiddelbart gjør musikken fengende. Han skrev symfonier gjennom hele livet. Den første, som spilles av Stavanger symfoniorkester i februar 2009 var hans avgangsarbeid ved konservatoriet i St. Petersburg i 1925 der han hadde Maximilian Steinberg som lærer. Den siste symfonien kom så sent som i 1971.

Norsk lydinstitutt har flere innspillinger av alle symfoniene, og et utvalg er hentet opp fra magasinet for anledningen. Alle platene er russiske Melodija-innspillinger fra Sovjet-tiden, med noen få unntak. Kirill Kondrasjin og Jevgenij Svetlanov har dirigert de fleste, men komponistens sønn Maxim Sjostakovitsj og Mstislav Rostropovitsj er også representert.

I utstillingen er følgende innspillinger av symfoniene opptilt i kronologisk rekkefølge:

  • Symfoni nr. 1: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 2: Kirill Kondrasjin dirigerer RFSR akademisk kor og Moskva filharmoniske ork
  • Symfoni nr. 3: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 4: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 5: Leonard Bernstein dirigerer New York Philharmonic Orchestra
  • Symfoni nr. 6: Jevgenij Svetlanov dirigerer akademisk orkester
  • Symfoni nr. 7: Jevgenij Svetlanov dirigerer Det sovjetiske statlige symfoniorkesteret
  • Symfoni nr. 8: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 9: Jevgenij Svetlanov dirigerer Det sovjetiske statlige symfoniorkesteret
  • Symfoni nr. 10: Jevgenij Svetlanov dirigerer Det sovjetiske statlige symfoniorkesteret
  • Symfoni nr. 11: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 12: Kirill Kondrasjin dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 13: Gennadij Rostdestvenskij dirigerer Det sovjetiske kulturministeriums orkester
  • Symfoni nr. 14: Mstislav Rostropovitsj dirigerer Moskva filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 15: Maxim Sjostakovitsj dirigerer Moskva Radiosymfoniorkester
I tillegg må noen flere innspillinger fremhves:
  • Symfoni nr. 5: Mariss Jansons dirigerer Oslo filharmoniske orkester
  • Symfoni nr. 7: Karel Ancerl dirigerer Tsjekkisk filharmonisk orkester

Komponisten Sjostakovitsj har skrevet mye mer enn de 15 symfoniene, selv om det er disse som er fremhevet i utstillingen. Et viktig verk er imidlertid Michelangelo-suiten, et verk flere anser kunne være Sjostakovitsj’ sekstende symfoni. Opprinnelig er verket skrevet for bass og klaver, men Sjostakovitsj orkestrerte det selv som en orkestral sangsyklus, som i formen minner om de vokale symfonier nr. 13 og 14. Derfor har vi valgt å stille ut en innspilling av Michelangelo-suiten i forlengelse av symfoniene. Ved Norsk lydinstitutt finnes også kammermusikken og flere plater filmusikk, men plassen tillater ikke en fullstendig presentasjon av alle platene.

Det å se en komponists samlede symfoniske produksjon i sammenheng med samtiden og innspillingshistorikk forteller mye. Både lydmessig og når det gjelder spillestilen er de sovjetiske innspillingene spesielle. De har en litt rå og ubehandlet umiddelbarhet som mer polerte vestlige innspillinger til tider kan lide under når det gjelder å få frem Sjostakovitsj’ underfundige humor og de ulike sjikt som ligger i denne musikken. Det har gjennom årene vært skrevet mye om Sjostakovitsj verker i forhold til den politiske situasjonen i Sovjetstaten og det russiske folks lidelser både under 2. verdenskrig og diktaturregimets ufrihet. Men kanskje skal man nå våge å frigjøre Sjostakovitsj fra denne konteksten. Nye generasjoner som opplever musikken i dag har ikke lenger det samme historiske utgangspunkt, og dermed må musikken tale for seg selv. Det gjør den i aller høyeste grad. Musikken er både emosjonell, dyster, tragisk og innadvendt, men på samme tid også festaktig, feirende og jublende. Uten å legge for mye dobbeltbunn i verkene taler de umiddelbart til tilhørerens hjerte og sinn. Så kan man heller fordype seg i samfunnshistorien når man kjenner verkene for på den måten å legge nye dimensjoner til forståelsen av dem.

Utstillingen er satt sammen av Dag Trygve Henriksen og varer ut februar.

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 11.04.2011 12:33. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62