Warning: stripslashes() expects parameter 1 to be string, array given in /home/recorded/public_html/talkback/includes/functions-array.php on line 22
Per Dahl presentasjon 08 - Abstract - Norsk Lydinstitutt

Per Dahl presentasjon 08 - Abstract

Norsk lydinstitutt

del denne siden

  • Send på epost
  • Del på Facebook
  • Del på Twitter
  • Del på MySpace
  • Del på Del.icio.us
  • Del på Kudos
  • Del på StumbleUpon
  • Del på LinkedIn
  • Del på Digg
  • Del på Reddit
  • Del på Newsvine
  • Del på Technorati
  • Legg til Google bokmerke

Noen endringer i syngemåten av en Griegsang som følge av den opptakstekniske utvikling

Lydfestingsteknikken representerte en stor utfordring for det etablerte konsertlivet. Plutselig kunne lytteren selv bestemme hvor og når musikk skulle klinge, uavhengig av musikere og de tradisjonelle konsertarenaene. Den dårlige lydkvaliteten som var på de akustiske opptakene, gjorde at det innen klassisk musikk kun var de mest kjente sangene og småstykkene som ble festet til rillene. Dette endret seg ved innføring av elektriske opptak fra 1925 av.

Med bedre lydkvalitet og ikke minst gjennom bruken av mikrofon, ble det mulig å fange opp andre lydkvaliteter fra utøveren enn de som var utviklet i forhold til konsertsal og operahus. En ny type artister, grammofonartisten etablerte seg på den internasjonale musikkarenaen og denne fikk en tilslutning av et publikum som i liten grad gikk på konserter, men som gjerne kjøpte grammofonplater. Dette resulterte i en viss todeling av markedet.

I forhold til den performative vending som perforerer dagens musikkvitenskap er det viktig å huske at grammofonindustrien alltid har foretatt en rekke tilpassinger av den musikk som den har lydfestet. De mulighetene som studioopptaket representerte (særlig etter innføring av spolebåndopptaker og stereomikrofon i overgangen til 1950-tallet), åpnet for et sterkere fokus på detaljer i en fremføring. Denne tendensen ble ytterligere forsterket gjennom den digitale revolusjonen på 1980-tallet.

En analyse av 214 forskjellige grammofoninnspillinger av Griegs ”Jeg elsker Dig!” fra 1899-2005 viser hvordan den opptakstekniske utvikling har påvirket både konsertsaltradisjonen og den mer kommersielt rettede grammofonartistens bruk av stemmen i utformingen av denne sangen. Jeg vil også vise eksempler på hvordan stilkarakteristika innen en sjanger blir tatt opp i en annen, og hvordan stemmen som identifikator åpner for at utøveren overskygger/overkjører så vel komponist og forfatter som hele vår forestilling om verket.

Kommentarer (0)

Skriv en ny kommentar




?

? ?

 
Utviklet av TalkBack

Sist oppdatert: 20.07.2011 09:45. Nettansvarlig
Vennligst kontakt oss med kommentarer og forslag til forbedringer.
©Norsk Lydinstitutt, Bjergsted Terrasse 5a, 4007 Stavanger. Tlf: 51 83 40 60 / 51 83 40 62